Sinn Fein foran irsk gjennombrudd

IrishElectionWeb.png

Bildet: Sinn Feins leder Mary Lou McDonald ble forsøkt holdt utenfor partilederdebatten i RTE med det to andre største partiene Fine Gael og Fianna Fáil. Det har brakt opp minner om den gamle sensurloven Section 31 mot det republikanske partiet.

Morgendagens valg, kombinert med virkningene av brexit, vil gi nytt liv til irsk gjenforening når partiet Sinn Fein kan bli største parti for første gang i den irske republikkens historie.

Valgkampen i Irland har tatt alle på senga, både media og establishment, men også det republikanske og sosialistiske partiet Sinn Feins egen ledelse. Sittende statsminister –taoiseach – Leo Varadkar og hans Fine Gael-parti har på de tre siste målingene kommet på tredje plass, mens Sinn Fein (SF) har sjokkert med toppmåling på 25 prosent denne uka. Hvis det blir valgresultatet, vil partiet tape seter i underhuset Dáil Éireann fordi de ikke har stilt nok kandidater på listene. I partileder Mary Lou McDonalds Dublin-krets vil hun trolig få nok stemmer for to innvalgte til «tinget», men uten å ha noen nr.2-kandidat. Så seint som i fjor høst fikk Sinn Fein 14 % på en Ipsos-måling, det samme som i forrige valg som ga 23 seter i Dáil. Nå ligger SF an til å få nær 40. Men det vil neppe bringe dem i regjering. For de to andre sentrum-høyre og konservative maktpartiene Fine Gael og Fianna Fáil vil ikke ta i SF med ildtang.

Det har rykket kraftig i gamle reflekser i Eire etter Sinn Feins tempoomslag på oppløpssida. Alle triks er tatt i bruk for å stikke kjepper i hjulene på et parti som nå seiler fram på en allmenn protestbølge mot forskjells-Irland. De siste dagene har en sak om et sekterisk mord i Nord-Irland for 13 år siden blitt toppsak. Et brutalt drap på Paul Quinn, angivelig begått av folk med bånd til Provisional IRA, blir knyttet til en kommentar fra en Sinn Fein-minister i det nord-irske parlamentet om at Quinn var en kriminell. Quinns mor krever ministeren avgang og de to gamle maktpartiene i Dublin prøver å få Sinn Fein-leder McDonald til å kreve det samme. Dermed er IRA-spøkelset ute og går igjen, som om det skulle vært midt under «The Trobles» før freden inntok Nord-Irland i 1998 med Langfredagsavtalen.

Men før Sinn Fein suste opp på topp på målingene, tok den irske tv-statskanalen RTE et frekt grep ved å legge opp til partilederdebatt denne uka bare med de to gamle maktpartiene, men uten Sinn Fein. Protestene som fulgte, blant annet med trussel om rettssak, gjorde at RTE ga etter og slapp Mary Lou McDonald til. Men siden ble det avslørt at de andre partiene hadde fått tilsendt spørsmålene som ville bli tatt opp i god tid, mens det tok 13 timer før Sinn Fein fikk dem, deriblant om den følsomme mordsaken som media har gjort maksimalt ut av for å advare mot Sinn Feins framgang. Det var An Phoblacht, partiets avis i Nord som avslørte dette: https://www.anphoblacht.com/contents/27739

Dette har fått til og med britiske aviser til å hinte om den berykta sensurloven Section 31 som ble brukt av RTE mot å slippe til Sinn Fein og IRA under The Troubles, som The Times i London: https://www.thetimes.co.uk/article/rtes-exclusion-of-sinn-fein-has-hint-of-section-31-censorship-mzl8drjfk

Og bakenfor all frykt for Sinn Feins gjennombrudd i den irske republikken ligger redselen for at den irske gjenforeningsprosessen skal skyte fart på en måte som gjør at kontrollen med prosessen glipper for Dublin. Det er Sinn Fein som har kjørt fram denne saken, først og fremst med den styrke partiet har hatt i Nord-Irland, men inntil for nylig uten et stekt parti i Eire. Det er brexit som har satt fart i debatten om et forent Irland, noe som først under valginnspurten har blitt vektlagt med tyngde i media. Dette bildet har imidlertid tegnet seg over lang tid og ble særlig aktualisert da Sinn Fein gjorde et brakvalg i Nord-Irland og ble jevnstore med dets rival, unionistpartiet DUP vinteren 2017. Dette omtalte jeg i en tre år gammel bloggartikkel: https://halvorfjermeros.com/2017/03/06/nord-irsk-valg-gir-fornyet-hap-om-irsk-gjenforening/

Selv om Sinn Fein forsøkes ekskludert, vil deres politiske program bare få økt  oppslutning i et land der de multinasjonale digitale gigantene har kontorer på rekke og rad i det dublinske skatteparadis. Sinn Fein krever nedsatt pensjonsalder, 100.000 nybygde boliger, frysing av leieprisene som har eksplodert i Dublin, økt skatt på folk med inntekt på en million kroner eller mer, økt arveavgift og økt selskapsskatt. Dette appellerer mer til unge mennesker, tynget av høye husleier og lave lønninger enn skremselspropaganda fra en hard og voldelig frigjøringskamp i Nord-Irland for en drøy mannsalder siden. Irske fagforeninger har også sagt klart fra at det ikke blir noe amnesti fra deres krav, uansett regjeringskonstellasjon. Denne uka streike 19.000 lærere i Dublin for likelønn. Det er en særegen situasjon som har oppstått etter hestekuren som fulgte da finanskrisa påførte Irland rekordgjeld og bankkonkurser. Lærere som ble nyansatt under årene med austerity-politikk, fikk betydelig lavere lønn enn sine eldre kolleger. Dette har skapt et apartheidsystem blant lærere som vil skape stor konflikt i de kommende år. I det hele tatt er det ettervirkninger etter finans- og gjeldskrisa som er underliggende forklaring på Sinn Feins forbløffende framgang.

Det går mot en spennende lørdagskveld på den grønne øya.

 

 

En kommentar om “Sinn Fein foran irsk gjennombrudd

  1. Tilbaketråkk: Sinn Fein størst i irsk valg | halvorfjermeros

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s