Etter heftig mobilisering over hele Frankrike, har gilets jaunes, «de gule vestene» tvunget statsminister Eduard Philippe til å utsette kravet om økte dieselpriser til etter EU-valget. Og President Macron har møtt veggen. Bildet: Etter uker med protest fra «de gule vestene» har den franske regjeringa gitt etter for opprørernes viktigste krav.

Lørdag aksjonerte 136.000 «gule vester» fra nord til sør i Frankrike. Søndag vurderte innenriksminister Castaner å erklære unntakstilstand og å sette inn hæren for å stoppe opptøyene. Men tirsdag formiddag bøyde statsminister Philippe av ved å utsette de planlagte økningene i drivstoffpriser.

Utsettelsen på seks måneder, fra det planlagte tidspunktet 1. januar, betyr at nye forslag til avgiftsøkninger på drivstoff vil komme først etter valget på nytt EU-parlament i mai 2019. Prisen på utsettelsen, dvs bortfallet av inntekter i det franske statsbudsjettet, kommer på nærmere to milliarder euro, ifølge franske regjeringskilder, skriver Financial Times (https://www.ft.com/world). Avisa skriver at regjeringa utsatte avgiftsøkninga «som svar på voldelige protester mot forslagene».

Brei bevegelse som vokser

Media, også i Norge, har lagt vekt på å rapportere om voldelige innslag, ikke minst fra gateopptøyene i Paris, men «volden» er sannsynligvis bare et påskudd fra den franske regjeringa for å stanse mens leken er god. For disse opptøyene har grodd fram fra distriktene og utkantene og har blitt et dyptgripende klasseopprør som bare har økt i styrke og bredde. Mandag, samtidig med at statsminister Philippe holdt krisemøter med opposisjonspartienes ledere, stengte streikende studenter 100 videregående skoler, mens det ble rapportert om mangel på drivstoff fra deler av landet, skriver Financial Times.

Det som startet som en protest mot økte priser på henholdsvis 2,9 cent på bensin og 6,5 cent på diesel, pluss andre avgifter som skulle bidra til å senke CO2-utslippene, har blitt et opprør mot president Macrons «politikk for de rike». I tillegg til at det er de fattigste, og de som er mest avhengige av bil i distriktene, som lider mest under avgiftsøkningene, har dette også blitt en protest mot økende forskjeller og Macrons skattelette til de rikeste. Opprørerne har også framsatt krav om økning av minstelønna fra dagens nivå på 1154 euro til 1300 euro, ca. 13.000 kroner, skriver Klassekampen tirsdag.

Bakom spøker EU-kommisjonen 

Statsministeren annonserer også økte budsjettkutt som følge av utsettelsen av avgiftsøkningene. Kuttene vil ramme mange av de samme blant de fattigste som ville blitt rammet av økte drivstoffavgifter. Frankrike under Macrons presidentskap har forpliktet seg til å kutte budsjettunderskuddet, som EU har et øvre tak på (3 % av brutto nasjonalprodukt), samt å redusere landets gjeld som er høy etter EU-standard.

Forsøk på å øke fleksibiliteten i arbeidslivet – offisielt som begrunnelse for å få ned den vedvarende høye arbeidsledigheten på rundt 9 % – har blitt gjort flere ganger, også av Macrons forgjenger Hollande. Den gang satt Macron sjøl  i hans regjering som næringsminister. Vinteren 2016 ble et forslag til en ny arbeidslivslov lagt fram, oppkalt etter den ansvarlige statsråd, El Khomri. Den skapte en masse brudulje i Hollandes regjering med statsråder som gikk av i protest mot det som ble påstått å være en liberalistisk reform framsatt av statsminister Valls, Macron og andre høyresosialdemokrater i regjeringa. Protestbevegelsen Nuit debout («Oppe hele natta») vokste fram og holdt det gående utover vinteren.

El Khomri-loven hadde tydelige fingeravtrykk fra både EU-kommisjonen og Tysklands finansminister Schaüble. Men EU er et følsomt spørsmål i Frankrike, så det er om å gjøre å gi inntrykk av at reformene er sugd av eget bryst. Uansett skapte loven så mye bryderi at den sannsynligvis var en av de viktigste årsakene til Hollandes totale havari som president. Under hans etterfølger Macron har en ny og enda mer omfattende arbeidslivslov, av spøkefugler kalt El Khomri XXL, blitt presentert av statsminister Philippe. Den går enda lengre i angrep på faglige rettigheter og i fullmakter til bedriftene når det gjelder å svekke oppsigelsesvernet, noe som ikke minst er en gest til utenlandske konserner med bedrifter i Frankrike.

Roer ikke ned «borgerrevolusjonen»

Nå sliter president Macron med en upopularitet som konkurrerer med hans tidligere sjef og forgjenger Hollandes, mens opprørerne har et solid flertall på 72 prosent av franskmenn i meningsmålinger bak seg. Jean-Luc Melenchon, lederen for den nye venstrebevegelsen France Insoumise, har gitt sin støtte til opprørerne og skriver i en tweet tirsdag (https://twitter.com/JLMelenchon) etter regjeringas innrømmelser: «Macron og Philippe har ikke forstått situasjonen. De annonserer en utsettelse av avgiftsøkningen til etter EU-valget. Slikt politisk juks er ikke måten å roe ned borgerevolusjonen på.»